Støtet til grunnleggingen av KOKO arkitekter gav utføringen av den estiske paviljongen ved EXPO2000. Bak ferdigstillingen av dette bygget lå en kompleks prosess full av overraskelser som gav en rask og kraftfull opplevelse og også gav selvtillit.

I løpet av 15 år har en rekke bygningstyper tilbrakt lengre perioder på vårt arbeidsbord. Fra private boliger og leilighetskomplekser i starten gikk det mer og mer over til SPA og hoteller da denne bransjen på midten av 2000-tallet eksploderte både i Estland og nabolandene. Samtidig ble vår interesse vekt og stimulert for å utvikle nye konsept av gamle fabrikkbygninger. Det mest komplekse og iøynefallende eksemplet på dette ble omgjøringen av fyrhuset ved den gamle cellulose- og papirfabrikken til det multifunksjonelle Fahle-huset. Sistnevnte ble lagt merke til av kuratorene ved Londons Design Museum som bedømte bygningen som en av de mest interessante arkitektoniske løsningene i 2007.

Vår tilnærming til historiske bygninger – å bevare og forsterke den historiske delens karakter og legge til ny funksjon med moderne romlige løsninger med kontrasterende form – ble igjen møtt med anerkjennelse da Rotermann snekkerverksted kom til finalen for EUs pris for samtidsarkitektur Mies van der Rohe.

De siste sju årene har vi hatt en særlig svakhet for museer og utstillinger. Juvelen i denne utviklingsretningen er Sjøflyhavnen (Lennusadam) som i 2013 mottok EUs og Europa Nostras grand prix for kulturarv.

Ved skaping av arkitektoniske løsninger som er tematiske eller som har svært spesifikke bruksområder, som for eksempel synagoge, museer og rekonstruering av bygninger for nye funksjoner, har det vist seg som et felles trekk ved alle prosesser å gå i dybden for å finne de aller mest originale inspirasjonskildene og den meningsbærende kildekoden.

En gang ble en venn av oss, en smed, spurt om ett av sine verk: «Hvor kom denne ideen fra?» Smeden svarte: «Først var jeg i Frankrike, så i Sverige, så tenkte jeg et halvt år og deretter kom det på ett sekund.» Denne tankegangen karakteriserer også arkitekturen: En meningsfylt og ladet løsning kommer fram etter en lang tid med tankemodning, en tid da ingen ideer virker gode nok. Og plutselig er den der, med svar på nesten alle de viktige spørsmålene.

Vår tids arkitektur er gjenkjennelig og merkbar ut fra hvilken historie bygningen forteller, hvilken posisjon og formål den har i byen eller hvilken årgang designet på fasadematerialene er. En historiker kan ved å se på dagens bygninger finne referanser til ulike inspirasjonskilder, men arkitekten er i nærmeste framtid trolig i større grad enn dette påvirket av spørsmålet om hvordan man skaper framtidsrettede, energieffektive og miljøvennlige bygninger uten at de mister glansen eller tempoet.

Det estiske klimaet og energimålene gjør bygningene mer romlig kompakte, taket og veggene tykkere, vinduene mindre. Arkitektonisk ville man helst motstå dette og opprettholde et like luftig inntrykk som det er der klimaet ikke byr på kalde vintre, for sammenlignet med sydlige land savner vi en stor del av året desto mer dagslyset.

Vi skal ikke se bort fra at om noen titalls år vil dagens trend med kompakte kontorbygninger av glass blir erstattet av det motsatte, der inndelte hus blir oppført med stumme vegger og utsikten formidlet av veggstore, til forveksling realistiske sylskarpe skjermer. Trolig vil da også en liter melk koste mer enn en vegg full av digitale bilder.

Nå lever tusener av mennesker i leiligheter utformet av oss, og millioner har besøkt museene og utstillingene. Vi går spent framtiden i møte og håper å høste erfaringer langs en like opplevelsesrik vei videre.